Sammenhengen mellom interesser og mestring.
Det å mestre gir de unge utholdenhet til å fortsette med det de holder på med, også når de opplever motgang i livet. Mestringsfølelse er viktig for å lykkes med noe og for å forebygge sosiale samfunnsproblemer, og også for å løfte unge ut av fattigdom.
For å skape mestring er det viktig at barn og ungdom får drive med det de gløder for. Det er viktig at de får brukt sin tid og energi på sine talenter og områder der de har best forutsetninger for å utvikle sine evner og ferdigheter. Der de har sine gaver bør de har sine oppgaver. Er det en ting de unge ikke trenger å stresse med så er det å jobbe med det de er veldig dårlig til. Da kan de heller bruke andre og spørre de som er god til det, eller google. Det er jo ofte slik det også er i arbeidslivet.
Hvordan kan vi som voksne dyrke frem håp og interesse i barn og ungdom?
En måte er at lærere, foreldre og andre voksne igjennom sin væremåte smitter de unge med den interesse og lidenskap de gløder for. Mange som har utviklet lidenskap for noe har blitt smittet av andre entusiastiske voksne.
En annen måte er at vi som ansvarlige voksne observerer hva barnet og ungdommen liker og er interessert i, og deretter gir dem en åpning, begynnelse og inngang, men at de selv fortsetter å gjøre dypdykket, med voksne som tilretteleggere slik at de unge får utviklet sin interesse og lidenskap.
Interesser vokser og trives når de unge har supportere rundt seg. Supportere rundt de unge kan være foreldre, besteforeldre, lærere, trenere og jevnaldrende. De voksne kan hjelpe med å gi informasjon, og ikke minst bidra med oppmuntring og inspirasjon gjennom å lytte og spørre. Dersom den unge får en følelse av at andre lærer av det han sier og gjør så vil det sannsynligvis stimulere den unge til å fortsette sin interesse-fordypning. Voksne trenger ikke å forstå interessen til den unge 100 %, men kan allikevel gi positiv oppmerksomhet gjennom sitt kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Som voksen er det viktig å unngå å bli overivrig og kjefte og kritisere. Det kan ødelegge barn og ungdoms egendrive og glede. Det er viktig å balansere ivrigheten som supporter. Tilrettelegg for små seire, men de unge må selv spille en aktiv rolle i å utvikle og utdype interessene sine selv. Når unge har medbestemmelse vil de få større eierskap til interessen, og tilsvarende motsatt. Unngå å mase, og pushe på at det må øves mye. Passe med øving er en riktig begynnelse for noen, og for andre er mye øving det riktige. Uansett er selvglød en forutsetning. Det å «invitere» til en interesse har som regel mange ganger større effekt enn å «invadere» med en interesse. «Invitasjon» bidrar til mer selvglød enn «invasjon».
Når vi som voksne jobber med unge motiverte mennesker for å utvikle den enkeltes interesse, mestring, individuelle ferdigheter og en trygg og velfungerende gruppe er det viktig å være både støttende og krevende. Det er viktig med rammer. Det er viktig med tydelighet på å respektere rammen. Og det er viktig at det får konsekvenser når rammen ikke respekteres. Vær forutsigbar og konsekvent. Vær passe streng. Dersom de voksne noen ganger er veldig streng og andre ganger ettergivende for samme rammebrudd skapes det utrygghet, kaos og mangel på respekt for rammen.
Det er viktig at det er en god forbindelse mellom innsats/håndtering og belønning. Begge veier. Unngå å belønne de unge når ikke innsats og god håndtering er til stede. Og belønn for innsats og håndtering (og ikke talent) selv om resultatet ikke nødvendigvis er så godt. Et godt bilde på styrking av barn og ungdoms utviklingsmentalitet og utholdenhet er når vi voksne belønner fokusert og disiplinert leksegjøring heller enn gode karakterer. Fokusert øving, innsats og håndtering foran talent, popularitet og resultater.