Jeg besøker de første skoleklassene i oktober 1994 og er hovedansvarlig for utvikling av MOTs programmer i perioden 1994-2019. Over 25 år gjennomfører jeg ca. 1500 MOT-økter og ca. 3.000 MOT-timer i klasserommet. Det skaper innsikt.
Det gjør det mulig for meg å være kunnskapsrik for å utvikle, teste, justere og polere MOTs programmer og manus kontinuerlig. Det gjør det mulig å finne ut hvordan ungdom inspireres best mulig. Hvordan skape interaktive MOT-økter og involvere ungdom på en slik måte at de er sentrale og delaktige?
Programmene skal treffe de mest skjøre og sårbare, og det skal treffe de mest robuste. Programmene skal balansere individ-gruppe 50-50. «Jeg kan bestemme min egen fremtid, uavhengig av andre». «Vi er et produkt av våre omgivelser. Du har stor makt over andre.»
Programmene skal balansere MOT-verdiene: MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei.
Rammestrukturen for programmene var viktig. Nok hyppighet til stor effekt, men ikke så stor hyppighet at det ble kjedelig. Magiske kjennetegn skulle være: «Når kommer dere igjen?» «Åh, det er så lenge til neste gang.»
Vi skulle ligge på limiten. Ikke trette ungdommen med for mange økter, men ha nok økter til stor effekt. Programmene skulle balansere kontinuitet og spenning.
I de periodene vi utvidet og forsterket programmene og oppfølgingsløpet ble det kritikk fra enkelte fordi vi «ødela skolestrukturen».
Selv om vi innimellom mistet skoler og kommuner på grunn av utviklingen og fastheten vår, var jeg knallhard på at vi IKKE skulle «please skolestruktur og negative røster» på bekostning av opplevelse og effekt.
Jeg har hatt en ekstrem forkjærlighet for å evaluere opplevelse og effekt med tall. Årlig hadde vi en undersøkelse der vi målte dette.
Dersom vi ikke hadde en økning på disse to områdene for hvert år, var jeg ikke fornøyd med min innsats som entreprenør og leder. «Det skjer under min ledelse».
Jeg var svært opptatt av hva målgruppa/kundene svarte på undersøkelsen, og hvor mange som svarte på undersøkelsen.
Det var viktig for meg at mange besvarte undersøkelsen. Ikke bare for effektmålingens skyld, men også som en måling på at organisasjonen vår var velfungerende.
Siste gangen jeg var ansvarlig for undersøkelsen i Norge var i 2015. Mer enn 80 % av målgruppa besvarte undersøkelsen. Det var et bevis på at vi hadde en ledelse, struktur og kultur som fungerte godt i alle ledd.
8500 15-åringer besvarte.
«MOT når inn til ungdom og tar ungdom på alvor» hadde en snittscore på 6,13 (skala 1-7).
«MOT er ærlig, ekte og til å stole på» hadde snittscore på 6,08 (skala 1-7).
83 % svarte at «MOT bidrar til klassemiljø der forskjeller aksepteres + MOT har gjort meg bedre til å bry meg om andre».
Det var bra, men jeg ønsket det enda bedre. Derfor startet vi i 2015 det vi kalte «MOT-løftet 2017» – en utviklingsprosess som ble ferdig i mars 2019.
Dokumentasjon fra det siste skoleåret i denne perioden viser at MOT snart er voksen: MOT-coacher i 5 land gjennomfører ca. 45.000 MOT-økter og ca. 90.000 timer i klasserommet.
I løpet av 2015 reduserer jeg min rolle for MOT Norge til ca. 20–30 %. Marte er stadig mer selvgående.
Jeg har det økonomiske ansvaret, mens hun holder tak i det meste av driften.
Min viktigste rolle for MOT Norge, utover det økonomiske ansvaret, er å være mentor og sparringspartner for Marte.
Jeg lar MOT Norge-skipet seile uten at jeg sitter tett på driftsroret.
Jeg får igjen mulighet til å planlegge neste tur.
Og igjen drive utviklingsarbeid som om det er en ny gründerperiode.
Denne perioden blir svært intens.
I snitt har jeg 60–70 timers arbeidsuke.
Jeg er mye ut i felten, og jeg utvikler og produserer mye.
«Produserings-oppsummering» på disse fire årene (+ de neste 21 mnd.) er over 10.000 versjoner av veiledninger og dokumenter.
Det er innovasjon, forsterkning, rendyrking, forbedring, forenkling, justering og polering.
Vi kaller utviklingsprosessen for «MOT-løftet 2017». Og den varer i over fem år.
Det er mange som er involvert – fra alle MOT-land.
Vi setter sammenhenger enda mer i system.
I førersetet for MOT-løftet 2017 sitter jeg – sammen med Sigrun og Lisa Enga Rønsberg.
De er helt uvurderlige som tilretteleggere, støttespillere og sparringspartnere.
Lisa har en unik MOT-bakgrunn.
Hun er verdens første Unge MOTivator som blir ansatt i MOT og som får en stor lederrolle i MOT.
Også Marte Snorroeggen Wivestad, Kristian Vårvik og Johann Vårvik er unike hjelpere og mentorer for meg.
Ingen i verden har et bedre MOT-hode og MOT-hjerte enn disse fem på dette stadiet. De er viktige i denne utviklingsfasen.
Med utgangspunkt i all ballast, erfaring, lærdom og landskapsforståelse fra forrige periode, jobber vi for å skape en ramme og identitet som vil gi MOT evig liv.
For å fortsette med metaforen med sjø og skip:
Vi utvikler i denne perioden et kart og en farbar rute slik at navigatørene i neste periode lett kan navigere og håndtere skipet sikkert og stødig mot fastsatte mål og havner.
Vi legger til rette for neste seilas.
Vi planlegger slik at de som deltar på skipets neste lange reise, kan dundre på – trygt, kontrollert og enkelt.
Dersom de neste navigatørene benytter utviklede instrumenter, kart og veiledninger fra denne perioden kan de ha en stødigere kurs og raskere fart mot målet enn noen gang.