For mange år siden møtte jeg en gateprest på en konferanse. Han fortalte følgende historie som hadde skjedd for mer enn 2000 år siden:
«En mann blir overfalt av røvere og etterlatt i grøfta i halvdød tilstand. En forbipasserende prest oppdager mannen, men går bare forbi. Det samme gjør en kirketjener. Den tredje personen er en samaritan. Samaritanen stopper og behandler mannens sår. Deretter løfter samaritanen mannen opp på eselet sitt og tar han med til et vandrerhjem der han får pleie.
Dersom samaritanen hadde hatt et raskere esel hadde han kommet før røverne, og samaritanen kunne tatt mannen opp på eselet sitt før han ble overfalt. Men da hadde det ikke vært noen historie å fortelle.»
En god og inkluderende skolekultur er som å ha et «raskt esel». Når lokalsamfunnet og skolen har en god og inkluderende kultur hindrer det at mange problemer oppstår. Det er som ha god helse og være i god form, du får ikke sykdommer som ligger på lur. God kultur er å jobbe i forkant og det reduserer behovet for «brannslukning».
Gode og inkluderende kulturer i hjemmet, lokalsamfunnet, bedriften, kommunen, fritiden og skolen forebygger problemer. Du vet ikke om effekten av god kultur før du får en dårlig kultur. Jeg vet om skoler som har avsluttet MOT på grunn av økonomi, men har kommet tilbake tre år senere pga. nokså dramatisk forverring i skolekulturen, bl.a. med mer mobbing og utenforskap, etter at de sluttet med MOT. Det ble mye dyrere for skolen uten MOT. Det er dyrere med «tiltak» enn å bygge god kultur. Og det er mer lystbetont og inspirerende å bygge enn å reparere.
Noen ting tenker vi ikke over at vi har før vi har mistet det. Sånn er det med god kultur.»
Atle Vårvik